Bobilferie med hund

Om våren var det tid for meg og mine tre hunder å pakke bobilen og legge ut på veien. Og det gjorde vi – i vår Sun Living S70SP. For meg er en bobilferie med hunder den perfekte kombinasjonen av avslapning, sightseeing, natur, fotturer og en hundevennlig måte å reise på.

Selvfølgelig krever det litt ekstra planlegging og tilpasning å ha med seg hunder på tur, men det gjør jeg mer enn gjerne. Hundene er en naturlig del av livet mitt, og selv om det noen ganger kan være tidkrevende eller litt upraktisk, veier gleden ved å oppleve eventyrene sammen alltid tyngst.

Takket være det romslige lasterommet bak, som jeg har tilpasset for å være mer hundevennlig, er Sun Living S70SP perfekt egnet for reiser med hunder. Til tross for ombyggingen er det fortsatt rikelig med lagringsplass igjen – men siden jeg oftest reiser alene, bruker jeg sjelden alt. Jeg blir likevel alltid imponert over hvor romslig S70 faktisk er – og det på bare sju meters lengde.

Men nå til selve reisen: Første stopp var et virkelig høydepunkt – en sightseeingdag i Strasbourg. Natten før hadde vi tilbrakt på en campingplass utenfor Strasbourg, midt i skogen. Når jeg velger campingplass, ser jeg alltid etter at den er hundevennlig – altså at det finnes gode turmuligheter i nærheten. Jeg prioriterer dette fremfor “luksus”, fordi det er viktig for meg at hundene får bevege seg ordentlig – spesielt før vi besøker byer. Plassen vår var perfekt: rett ved skogkanten med flotte stier å gå på, og likevel bare litt over 9 kilometer fra sentrum av Strasbourg.

I selve Strasbourg hadde jeg valgt å parkere ved den nordlige kirkegården, hvor det er enkelt å komme seg inn til sentrum med kollektivtransport. Strasbourg er en livlig by med mye å se. Foruten området “La Petite France”, med sine tradisjonelle bindingsverkshus, smale gater og mange restauranter og kafeer, likte jeg spesielt godt katedralen og området rundt Europaparlamentet. Elven Ill, som slynger seg gjennom hele byen, gir Strasbourg en spesiell sjarm.

Etter bybesøket lengtet vi tilbake til naturen og satte kursen mot den alsaciske vinveien – “Route des Vins”. Den strekker seg over 170 kilometer gjennom vinregionen Alsace og er en av de eldste turistveiene i Frankrike. Landskapet er helt fantastisk: rapsåkre, vinranker, vingårder, pittoreske landsbyer og frodige grønne enger med fjellene i Vogesene som bakteppe.

Veien er perfekt for bobilturer, og Sun Living S70 var virkelig i sitt rette element. Vi kjørte rolig fra landsby til landsby, stoppet der vi hadde lyst, ruslet gjennom små gater og nøt den alsaciske atmosfæren. Utsikten over vinmarkene og det landlige landskapet var utrolig avslappende. Å kjøre der var rett og slett en fryd. Det finnes mange bobilplasser og campingplasser langs ruten, så det er enkelt å stanse for å smake på lokal vin og avslutte dagen i ro og mak. Det er virkelig fantastisk å ha sitt hjem på hjul med seg – og bare krype inn i bobilen og kose seg! Jeg tror også hundene ser bobilen som et slags “andre hjem” hvor de kan slappe av.

Langs vinruten besøkte vi blant annet Obernai, Dambach-la-Ville, Ribeauvillé og Kintzheim. I Obernai overnattet vi rett i vinmarkene på en enkel parkeringsplass, og i Kintzheim ved fugleparken. Ingen av plassene var offisielle campingplasser, men det var heller ingen forbud. Begge stedene hadde flotte turmuligheter, noe hundene satte stor pris på! Takket være solcellepanel og bodelsbatteri kan Sun Living være selvforsynt i flere dager – noe jeg ser som en stor fordel. De fleste bobilturister kjenner igjen og elsker den følelsen av frihet, selvstendighet og fleksibilitet.

Likevel er jeg alltid veldig nøye med å ikke forstyrre noen – verken med min tilstedeværelse, den parkerte bobilen eller hundene. Vi etterlater oss aldri søppel, forsøker å ikke tiltrekke oss oppmerksomhet og følger alltid de lokale reglene. Spesielt som eier av flere hunder er dette noe jeg alltid er ekstra opptatt av.

Fra den franske vinruten fortsatte vi inn i fjellregionen Vogesene. Jeg hadde valgt den kjente “Route des Crêtes”, også kjent som Vogesenes fjellkamvei. Den er en av de mest imponerende fjellveiene i Frankrike og går langs hovedryggen i den sørlige delen av Vogesene, på nesten 1 200 meters høyde og med en total lengde på 75 kilometer. Veien ble opprinnelig bygget av franske tropper under første verdenskrig som en forsyningsvei. Det kan fortsatt ligge snø her helt til april, så det anbefales å kjøre bobil her mellom mai og oktober.

Fra Col du Bonhomme i nord, via Col de la Schlucht, Hohneck, Markstein, Grand Ballon og Cernay til Thann i sør, passerer veien flere steder med historisk tilknytning til første verdenskrig og går også forbi Vogesenes høyeste fjell, Grand Ballon. Store deler av veien er omgitt av løv- og blandingsskog, eller byr på storslagne utsikter mot de skogkledde fjellsidene, Rhinsletten og Schwarzwald på motsatt side. På klare dager kan man se helt til både Sveitsiske Alpene og Mont Blanc. Kort sagt – et paradis for de som elsker serpentinveier og eventyrlige bobilreiser. Ruten, som også er svært populær blant landeveissyklister og motorsyklister, krever en viss kjøreferdighet, men den er ikke spesielt vanskelig å kjøre.

Langs ruten finnes det flere romslige parkeringsplasser der man kan nyte utsikten, gå turer eller sykle i fjellet, eller ta en pause på en restaurant. Om vinteren kan man også drive med vintersport her. Det finnes dessuten mange campingplasser og bobilparkeringer, så det er fullt mulig å tilbringe flere dager i området. To veldig vakre innsjøer, Lac Blanc og Lac Noir, ligger direkte langs ruten – men parkeringsmulighetene der er noe begrenset.

Route des Crêtes ender i Cernay, men jeg valgte å ta en snarvei og kjøre mot Colmar. Colmar er den tredje største byen i Alsace og utstråler en helt spesiell sjarm. Gamlebyen preges av brosteinsbelagte gater og bindingsverkshus fra middelalderen og renessansen. “Lille Venezia” imponerer med kanaler som renner gjennom bybildet. Ingen steder smaker en tarte flambée bedre enn her!

I Colmar bodde jeg på Camping De l’Ill, en campingplass rett ved elven. Med utsikt mot vannet var det spesielt hyggelig å åpne rullgardinen og vinduet ved sengen bakerst i S70 om morgenen og bare nyte idyllen.

Den eneste ulempen: den svært støyende motorveien på den andre siden av elven. Men utsikten, de utrolig hyggelige campingvertene, de rene sanitæranleggene og den romslige gressletten rett ved elvebredden veide definitivt opp for det. Turen inn til Colmar sentrum tar litt tid – knapt 30 minutter til fots – så sykkel er helt klart en god idé her. Dessverre var turmulighetene for hund litt begrenset på grunn av plasseringen, men for én natt gikk det fint, og hundene var velkomne. Likevel, til tross for at campingen var vakker, ville jeg ikke ha blitt der lenger – den passet rett og slett ikke helt til mine behov.

Fra Colmar satte jeg igjen kursen – sammen med “de 12 potene” – mot Tyskland. Vi ville kjøre langs vinveien på den tyske siden og bli bedre kjent med Rheinland-Pfalz.

Vårt første stopp var Wissembourg, rett ved grensen. Her fylte vi opp både dieseltanken og vinlageret igjen – det måtte vi bare gjøre. Jeg blir alltid like glad over å se hvor godt tilrettelagt Frankrike er for bobilturister. Nettverket av bobilplasser og servicestasjoner er stort, og det virker som franskmenn generelt er veldig glade i camping. Det merkes også når man kjører – man blir ofte vinket til, og det er alltid en hjelpsom hånd å få. For meg, som for det meste reiser alene, er det en stor fordel.

Wissembourg er en koselig liten by. Verd å se er gamlebyen med området “Le Bruch” langs bymuren og det gamle vaskeriet ved elven Lauter. Det er heller ikke langt til det tyske “Weintor”, som absolutt er verdt et besøk.

Vi fortsatte langs den tyske vinveien, som er minst like vakker å kjøre som den franske. Landskapet minnet meg nesten litt om Toscana. Typisk for vinveien er ikke bare vinranker så langt øyet kan se, men også kilometerlange mandelalléer som farger landskapet rosa om våren. Mange arrangementer og guidede turer finner sted under “mandelblomstringen”.

Utallige turmuligheter, fantastisk mat og hyggelige landsbyer fanget meg raskt, og vi ble derfor noen ekstra avslappende dager på campingplassen i Klingenmünster. Den er til og med gratis, og tilbyr strøm og avfallshåndtering mot et lite gebyr. Et besøk til ruinene av Landeck fikk avslutte vår Alsace- og vinveireise, før Sun Living S70 trygt tok oss med hjem igjen.

Følg Julia på Instagram!