Familien setter ny kurs. Før pleide vi å feriere i seilbåt, men nå har vi vært på vår første bobilferie.

For en behagelig måte å starte ferien på! Vi parkererer bobilen bak huset og begynner å pakke. Romslige skap fylles med klær, matvarene går i kjøleskapet, og siden vi fremdeles har masse plass pakker vi ekstra leker og spilll til barna - bare fordi vi kan. Det er fredag ettermiddag, og det eneste som gjenstår før avreise er å plukke opp sønnen vår på skolen. Tyskland, her kommer vi!

Den behagelige starten på ferien avbrytes av trafikkork, men vi lar det ikke ødelegge humøret. Vi nyter kjøreturen, og barna, 5 år gamle Stijn og 2 år gamle Anna, leker en lek i baksetet. Vi bestemmer oss for å stoppe for en matbit, og vente med å kjøre videre til etter rushtrafikken. Ferien har virkelig begynt!

Etter 175 km ankommer vi parkeringsplassen i Ponyhof Leiting i mørket. Av venner har vi hørt at det er gratis å overnatte her. To andre bobiler har allerede funnet veien, så vi stiller oss pent opp ved siden av dem. Barna får sove i den gigantiske senga bakerst i vår Sun Living, og vi kan lukke døra slik at vi får stueområdet for oss selv. Vi skrur på varmen, nyter noe godt å drikke og spiller  et spill. Bobilen er koselig, og føles allerede som hjemme. Når det er leggetid, trekker vi ned senkesenga og klatrer oppi. Lenge siden noen av oss har sovet så høyt ...

Neste morgen har familien en hyggelig frokost sammen. Så snart Ponyhof åpner dørene, forsvinner barna ut. Vi nyter synet av hvordan de koser seg med rideturer på søte ponnier og å leke rundt bobilen.

Bobilen gir en helt annen frihet og mulighet til å slappe av, sammenlignet med å seile med barna.

Under seilas må du konstant holde et øye med dem, ta på redningsfester, skifte bleier under det lave taket, legge til i havner og fra tid til annen bevege deg ut på åpent hav. I bobilen er det færre slike ting å passe på, og det føles mye mer som hjemme.

Sun Livings store garasje rommer alle syklene våre. Sent på ettermiddagen sykler vi i retning av den lille byen for å spise middag på den lokale pizzeriaen. Stijn synes det er stas å sykle på sin egen sykkel i Tyskland, og jeg skal innrømme at jeg er ganske stolt av ham.

Søndag reiser vi videre mot Eiffel-regionen. Maxsitter bak rattet mens jeg researcher hvor vi skal parkere for natten. Vi velger ut en campingplass, og setter kursen ditover. Plassen ligger i en dal ved en liten elv. Etter en behagelig kjøretur ankommer vi en passelig folketom campingplass. Eieren er tydelig sliten - det er tross alt slutten av sesongen. Vi lar ikke dette spolere moroa, og med bobilen parkert like ved lekeplassen, kan vi slappe av i høstsola mens barna leker. For første gang denne ferien lager vi middag hjemme i bobilen.

Sun Living føles som hjemme. Vi har alt vi trenger her.

Neste morgen går vi en tur i skogen. Høstfargene er så vakre, og vi nyter den billedskjønne utsikten. Det er dette jeg har gledet meg til!

Etter spaserturen fortsetter reisen. Neste stopp: Trier, der vi finner en fin bobilparkering på en vingård. Ettermiddagen tilbringes rundt bobilen. Vi spiller spill, lager middag, tar en dusj og legger oss. Dagen etter sykler vi inn til sentrum i nydelige Trier. Denne byen er virkelig verdt et besøk, med sine autentiske bygninger og hyggelige, landsbyaktige atmosfære. Selvsagt tar vi det lille sightseeing-toget gjennom byen, og for nok en gang å feire at vi virkelig har ferie, unner vi oss et kakestykke.

Før vi sykler tilbake til Sun Living'en, stikker vi innom matbutikken. Så snart vi er tilbake, parkeres syklene i garasjen, setebeltene festes, og vi fortsetter til feriens neste stopp: Frankrike. Og noen timer senere nyter alle fire det oppvarmede bassenget på en campingplass i Saverne.

Vi bestemmer oss for å bli her to netter. Vi vil besøke den lille landsbyen, nyte hvor fredelig det er her og bade mer. Det merkes at sommeren er på hell, men vi plages ikke av at det er blitt kaldere.

Sun Living-bobilen er koselig og varm. Vi har all komforten vi trenger ombord, og er overbevist om at du kan reise med denne året rundt.

Etter to late dager frakter bobilen oss til Luxembourg City. Vi parkerer i sentrum og tar turen til festningen Bock Kazematten. Sammen med barna leter vi etter kanoner mens vi nyter den fantastiske utsikten mot byen. Vi bestemmer oss for å finne noe å drikke i sentrum, før drar til en campingplass i nærheten. Vi får plass like ved lekeplassen, og ungene fortsetter leken mens vi forbereder middagen.

Neste morgen er vi tidlig oppe. Ferien nærmer seg slutten, men ikke før vi har besøkt Plopsaland i Coo. Nok en gang nyter vi bilturen gjennom det vakre landskapet. Vi parkerer i nærheten av fornøyelsesparken, før vi finner en hyggelig kafé der vi tar oss en velfortjent belgisk øl. Neste dag koser ungene seg glugg ihjel i Plopsaland, og vi gleder oss over gleden deres.

Samme kveld setter vi kursen tilbake mot Nederland. Siden det er et godt stykke hjem, bestemmer vi oss for en siste overnatting. Det er allerede sent når vi ankommer Eurocamping i Vessem, og i løpet av få minutter sover alle fire. Neste morgen venter en varm velkomst fra Eurocamping. Barna får tegnebøker til turen hjem, og selv om vi bare rekker å kaste et blikk ut av vinduet før vi drar videre, tenker vi at dette er en campingplass man trygt kan anbefale til venner. Flere utendørsbassenger, lekeplasser, en tennisbane - og alt for bare 10 euro!

Vi er hjemme igjen rundt klokka 12. Ferien er virkelig over. Vi pakker ut av bobilen, rydder og vasker. Anna og Stijn er skuffet - de vil helst flytte inn i bobilen. Mission accomplished!

Max, Maureen, Stijn og Anna