Hei, bestefar, jeg har fått det! Tim er superstolt over sitt nylig oppnådde førerkort. Han lyktes på første forsøk, bare noen få uker før 18-årsadagen. «Det er topp, nå kan vi reise med bobil sammen. Du kjører!» Akkurat det er litt vanskelig å forestille seg … «Kan jeg virkelig kjøre et så stort kjøretøy?»
Planene er lagt. Vi reiser i høstpausen, og Tim har i mellomtiden kjørt noen ekstra kilometer i farens bil. Vi skal på biltur, bestefar Kees og barnebarnet hans, Tim. Destinasjonen er egentlig Berlin, fordi byen ligger høyt på Tims kisteliste. Dessverre tvinger korona oss til å velge en annen destinasjon. Vi lager et kult turprogram i vårt eget land, Nederland. Etter en fin kveld bak datamaskinen sammen er vi enige: Det kommer til å bli en superuke!
Det første møtet
Det er fredag ettermiddag når vi besøker den nye Sun Living-forhandleren i Ede, hjembyen vår. Her møter vi den semi-integrerte Sun Living S 75 SL som vi skal bruke i en uke. For å gjøre Tim litt mer komfortabel, kjører jeg bobilen til et rolig område uten mye trafikk i nærheten. Dermed er det virkelig klart for han å sette seg bak rattet. «Vel, ganske mange knapper», er hans første reaksjon. Rett etter første sving fant han ut at denne bobilen er bredere enn farens Tesla. Heldigvis treffer han ikke fortauskanten med bakhjulene. «Styr litt senere neste gang, Tim. Bobilen er lengre enn du er vant til.» Det neste hinderet er en liten landevei med grøfter langs siden. «Se, Tim. Hvis du kjører forsiktig, kan du enkelt passere.» Han lykkes uten problemer.
«Det er spesielt, når du kjører stille, merker du knapt at bobilen er så bred», sier Tim. Etter en annen kjøretur på motorveien kan jeg stolt si at barnebarnet mitt er en veldig god sjåfør. «Bestefar, finnes det noen bobil med massasjestoler? Denne kjøringen er så avslappet, at en slik stol ville ha passet perfekt. Bobilen kjører faktisk mer komfortabelt enn pappas Tesla. Men ikke fortell ham at jeg sa det, ellers vil han aldri låne den bort igjen.» 😊 Etter testkjøringen drar vi hjem for å pakke bobilen. Jeg ser for meg en veldig fin uke framover og gleder meg. Med kjøringen er vi ok, men bortsett fra den, aner jeg ikke hva vi kan forvente …
Boblesleder og grottesykling
Vår første destinasjon er Valkenburg. Tim setter seg med en gang i førersetet, og blir der hele uka. Vi ankommer bycampingen Den Driesch, hvor Tim aller nådigst lar meg parkere bobilen. Bobilens planløsning er perfekt for oss: To enkeltsenger bak og en stor senkeseng over dinetten. Fordi døren til badet kan skille soverommet bak fra oppholdsrommet foran, velger Tim senkesengen. «Hva om du snorker…» Om morgenen har vi flaks: Etter en god frokost kan vi ta med kaffen vår ut i solskinnet, og nyte utsikten over bob-banen.
Etter en kort spasertur seiler vi oppover med gondolbanen, før vi feier ned igjen med bob-sleden. Bare synd man noen ganger havner bak noen som ikke er like tøffe som deg, og må sakke ... Etter noen runder har vi fått nok, og begynner dessuten å bli sultne. Heldigvis er bobilen vår utstyrt med et godt kjøkken, for på grunn av korona er alle restauranter stengt. Mormor har pakket maten, så vi kan nyte et par deilige burgere.
Vårt neste eventyr starter klokken 16 på ... ASP Adventure. Vi skal grottesykle! Etter en nedstigning på 163 trappetrinn møter vi guiden vår, Boris. Han gir oss noen forklaringer og sikkerhetsadvarsler, før vi mottar våre spesialtilpassede terrengsykler og hjelmer. Under turen stopper Boris et par ganger for å fortelle om hulene. Vi lærer at åsene oppstod for millioner av år siden, da Nederland fortsatt var vann. For 150 år siden oppdaget innbyggerne i denne regionen, Limburg, at steinen fra disse hulene var godt egnet for å bygge hus. Det ble hentet ut materiale ved at man gravde enorme korridorer i åsene - som nå er veldig spennende å sykle i! Vi sikksakker 6 kilometer gjennom hulene, og passer godt på å dukke når vi må. “Taket” er ganske lavt her og der, og vi er veldig fornøyde med hjelmene våre.
Om kvelden slapper vi av i bobilen. Tim setter seg i en av campingstolene. «Det er virkelig en fin bobil, bestefar». Han leter stadig i skap, lommer og skuffer etter ting han mister: Telefon, ørepropper, solbriller ... vi gjør narr av det hele tiden.
Nostalgi og ølsmaking
Neste morgen tar Tim plass bak rattet igjen. Tilburg er vårt mål i dag. Vi tar en avstikker gjennom Eindhoven, hvor vi vil besøke DAF-museet. Her blir historien til den mest kjente nederlandske fabrikken, Van Doornes bilfabrikk, levende fortalt. I det gamle verkstedet til brødrene Van Doorne ser vi hvor selskapet startet i 1928. Produksjonen av tilhengere starter i 1932. I dag er DAF et av de største europeiske lastebilmerkene. Når vi kommer til militærkjøretøyene, finner Tim ut hvor spent jeg blir når jeg ser YP 408. I et slikt kjøretøy tilbrakte jeg mesteparten av tiden min i militæret, for over 50 år siden. Første etasje huser personbilene. Her dukker det opp minner fra moren min. Den gangen kjørte hun oss rundt hele Sør-Holland-øya i en Daffodil, uten førerkort! Tim er full av nostalgi. Han trives best med rallybilene, der Paris-Dakar-kjøretøyene til Jan de Rooy imponerer ham mest.
Etter noen spennende timer går vi tilbake til bobilen for å fortsette mot Tilburg. Campingplassen her er en ideell base for å vandre rundt i byen, siden den ligger midt i byen.
Synd barene er stengt. Byen er ikke så levende som den dessverre kan være, men vi er kreative. På Stadsbrouwerij 013 (byens eget bryggeri) kjøper vi våre egne "boys nights 'out", og planlegger ølsmaking i bobilen under kveldens Champions League-kamp. Tim har raskt lært at når det gjelder matlaging, kan han ikke forvente for mye av bestefaren, så han tar på seg oppgaven. En enkel sak i kveld: Han trenger bare å varme opp bestemors nasi goreng og steke noen egg til. Vi koser oss med middagen. Så oppdager Tim et litt skuffende punkt ved bobilen: Ingen oppvaskmaskin. Vi tar oppvasken sammen. Tim er en skikkelig “oppvaskmester” takket være sin nåværende jobb på kjøkkenet på en kafé hjemme i Ede.
Gjennom en futuristisk labyrint
Vi sover godt i bobilen. Om morgenen overrasker jeg Tim med et kokt egg til frokost - lenge leve den elektriske eggkokeren. Selv jeg vet hvordan jeg skal bruke den. Vi går til Doloris, en futuristisk labyrint i det tidligere postkontoret i Tilburg. Jeg er her for andre gang, men Tim er veldig nysgjerrig. Doloris er et prosjekt laget av 40 kunstnere. Du går inn med bind for øynene, og må etterlate telefon og klokke ved utgangen. Så starter reisen. En ny overraskelse venter bak hver dør. Det er vanskelig å beskrive hva som gjør denne labyrinten så interessant, du må rett og slett oppleve den selv. Det ene øyeblikket står du foran et lysbilde i mørket, det neste kommer du inn i en gang med en dør for hver meter, med nye overraskelser bak hver og en av dem. Du klatrer, du kryper, gjennom trange ganger, opp og ned jerntrapper, noen ganger i mørket. Føle. Erfare. Tørre.
På slutten er Tim og jeg enige: dette er ukens kuleste aktivitet! Når vi kommer tilbake, er det tid for middagen. For å bidra litt, kutter jeg grønnsaker, og kokk Tim serverer en deilig spaghetti.
Bil. Gondol. Slede. Alt som mangler nå, er en båt!
Vi har kommet til turens siste dag. Målet vårt er havnebyen Rotterdam. Vi parkerer bobilen ved byparken i Alblasserdam, og tar "vannbussen" til Rotterdam. Vi seiler mot Erasmusbridge, hvor vi bytter transportmiddel til en Spido Tour, som tar oss gjennom den imponerende havnen i Rotterdam. De mange kaiene med de enorme fraktlinjene er virkelig imponerende.
Når vi kjører hjem om kvelden, sukker Tim ... Det har vært en fantastisk uke. Idet han vrir om tenningen i bobilen, er han allerede i gang med å legge nye planer. «Bestefar, neste år kan vi vel reise til Berlin?» Jeg gleder meg!
Reisefølget
Vår Sun Living S 75 SL (med 140 hk Fiat-motor og automatgir) ble gjort tilgjengelig av Adria Benelux. S 75 SL er en velutstyrt bobil med to enkeltsenger bak, en senkeseng over dinetten og separat dusj og toalett. Dinetten og kjøkkenet er veldig brukervennlige, og gir nok plass til å bevege seg og jobbe. Døren mellom oppholds- og soveområdet er veldig praktisk. På denne måten får du to soverom. Til tross for lengden på 7,42 m, er bobilen god å manøvrere. Som fersk sjåfør hadde Tim ingen problemer med å kjøre den.
Takk til Tim og bestefar Kees samt til Topcamper Magazine.