Sandra har alltid drømt om å dra på camping. Endelig fikk hun overbevist kjæresten om å dra, i en Sun Living S 70 SP. Sammen med sønnene Jayson (6) og Lyam (4) har paret utforsket mange nye steder. Dette er deres reiseskildring.

Å ta med familien på camping har stått øverst på ønskelista mi i årevis. Jeg har alltid tenkt at friheten virker ideel for våre to gutter, Jayson and Lyam. Faren deres har aldri vært spesielt gira på camping. Han foretrekker en solseng ved bassenget på et hotell i Syden... Ikke at jeg har noe imot det, men det er jo fint å prøve noe nytt og annerledes. Så da vi begynte å diskutere destinasjonen for årets vinterferie, trakk jeg igjen frem det gamle forslaget: “La oss dra på campingtur. Leie en bobil, ta med guttene på eventyr. Vi tar med syklene deres, tenk alt vi kan utforske. De kommer til å ha det så moro, de vil møte andre barn å leke med, og vi kan for én gangs skyld oppleve noe nytt.”

Gjett hva … han sa JA! Destinasjonen vi valgte ble Marne-la-vallée og de belgiske Ardennene.

Allerede da vi hentet bobilen, var festen i gang for guttene. Så fort de så den, ble de begeistret! Etter en grundig gjennomgang hos forhandleren, fikk vi ta med Sun Living S 70 SP hjem for å pakke bagasjen, feste syklene til sykkelstativet og re opp sengene. Bakerst er det en deilig seng for to personer, med et stort bagasjerom under (forhandleren kalte det "garasje"). Over sitteplassene er enda en seng. Tenk, så spennende å sove der oppe.  

Det tar ikke lang tid fra vi forlater oppkjørselen, før Sidney føler seg som kongen av veien. Allerede! De høye sitteplassene gir godt utsyn, og så fort vi setter oss opp i bobilen kjenner vi feriefølelsen. Og ungene? De storkoser seg i baksetet! De leker, tegner, spiller litt. Det virker ikke som de har fått med seg at vi har kjørt i timesvis. En utrolig avslappende start på ferien. Disneyland, her kommer vi!

Vårt første stopp er Camping International de Jablines, bare 9 km unna Disney, like ved av en nydelig innsjø. Vi ser oss ut en plass på campingplassen, og kommer oss overraskende fort på plass. Parker bobil, plugg i strøm, ta ut bord og stoler, så er alt klart. Vi må selvsagt ta ned syklene for guttene, som umiddelbart øyner muligheten til å råne rundt uten mamma og pappa. Det er lite trafikk på campingplassen, så jeg føler meg trygg når jeg ser dem suse avgårde. 

"Vi skal grille", sier Sydney plutselig. "Bare sett deg ned og slapp av, jeg skal ordne alt". Altså, det trenger du ikke å si to ganger!

Etter middag har guttene det moro i dusjen på campingplassen. De er også overrasket: "Mamma, hvorfor må vi gå ut igjen når vi har dusjet, kledd på oss og pusset tenner?". Jeg forklarer dem at vi må tilbake til bobilen. Å tusle over plassen iført pysjamas er et lite eventyr i seg selv. Hjemme betyr leggetid ofte diskusjoner og krangler, men ikke her. Ikke i dag. De er trøtte etter alle nye inntrykk. Vi hører dem fnise der inne i senkesenga, men det tar ikke lang tid før hviskingen stilner.

Disney

I dag er dagen! Vi skal til Disneyland Paris. Vi har ikke fortalt det til guttene - og for en overraskelse det blir! De vet ikke hvor de skal se, det er så mange inntrykk. Jeg nyter synet av hvordan guttene mine undrer seg og tar inn over seg alt det fantastiske de ser. Disney-slottet, Mikke Mus (du kan til og med ta på ham!), It's a small world ... Jeg føler meg litt som et barn selv. Sidney koser seg også, ser jeg. Sola skinner, ungene er fornøyde - som foreldre kunne vi ikke drømt om en bedre dag. 

Sealife

Dagen etter Disney regner det. Så vi bestemmer oss for å dra til Val d’Europe, et stort kjøpesenter i Marne-la-vallée. Vi skal ikke shoppe (selv om mor skulle ønske det) - vi skal besøke Sealife. Her er pingviner, eksotisk fisk og småfisk. Det er store øyne, ooh-ing og aaah-ing og "mamma, se der!". Apekattene mine er over seg av begeistring. En regntung dag ble snudd til en dag full av oppdagelser. 

Oppholdet i Marne-la-vallée nærmer seg slutten. Neste destinasjon: De belgiske Ardennene. Men ikke før jeg har sett Eiffeltårnet! Jeg har aldri sett det, og nå er vi like i nærheten. Sidney styrer elegant bobilen gjennom Paris' travle gater, og plutselig er det der, rett foran oss: Le tour Eiffel. Vi hadde aldri trodd at vi skulle komme så nærme med bobilen, men for et syn!

Ardennene

Nå som jeg kan krysse Eiffeltårnet av bucket-lista mi, går ferden videre mot Belgia og Ardennene. Vi er blitt anbefalt en campingplass, Camping Parc La Clusure in Bure. Den 5 stjerners campingplassen har vunnet mange ANWB-priser, og er åpenbart svært anerkjent. Vi forstår godt hvorfor. Plassen er nydelig, romslig, med en rekke fasiliteter og (sports)aktiviteter. På tross av de utallige spisestedene, lager jeg middag 'hjemme'. Alle er sultne på spaghetti, og det er enkelt å lage mat i bobilen, som har mer enn nok plass. 

Dagen etter har vi planlagt nok et eventyr: Vi skal se de berømte Han-grottene. Jeg har hørt så mye om dem, og blir ikke skuffet. Lyset er magisk, og hvert skue er vakrere enn det forrige. Hvis du er i området, anbefaler jeg å dra hit. Det er så forbløffende og vakkert at jeg ikke klarer å beskrive det. Vi fant informasjon om turen på denne nettsiden. 

Den siste feriedagen. Du vet alltid at den kommer, men det er vanskelig å akseptere det. Så i dag skal vi virkelig kose oss. Vi starter dagen med en hyggelig familiefrokost. Vi trenger energien, for vi skal på sykkeltur. Mine tre menn nyter å være utendørs, i aktivitet og ikke minst å tilbringe tid sammen. Vi passerer en zoologisk hage (eller en nasjonalpark med dyr?), og stopper naturligvis. Dyrene går fritt, og et lite tog tar oss gjennom parken så vi får sett alt. Blir det mer eventyrlig?

Fra Ardennene kjører vi hele veien hjem. Vi nyter kjøreturen, og snakker om alt vi har opplevd i ferien. Alt vi har sett, alt vi har gjort - alt sammen som en familie. Sidney er entusiastisk og storkoser seg. Campingturen har overgått alle hans forventninger. Og ungene? De lurer på om vi kan campe igjen neste uke. Det er ikke så farlig hvor, sier de, så lenge de kan gå utendørs i pysjamas! 

Sandra, Sidney, Jayson og Lyam