Familien har lenge snakket om å ta med barna på bobilferie. Fleksibiliteten og muligheten til å reise rundt uten å måtte pakke ned og pakke opp og sjekke inn og ut av hoteller, er fantastisk befriende for en småbarnsfamilie som oss. 

Vi har flere venner som har vært på ferie med bobil, og de har bare gode ting å fortelle om opplevelsen. Likevel er det åpenbart en del ekstra utfordringer med å ha tre små barn. Vil det bli for trangt? Kommer de til å falle og slå seg? Er det plass til tre barneseter? Greier vi å sove på samme rom, alle fem, hele ferien? Vi bestemte oss for å prøve en Sun Living S75 SL. Med fem seter og nok av sengeplass, virket det som det rette kjøretøyet for oss. 

4 år gamle Sally har snakket om bobilen i ukesvis. Hun gleder seg til ferien og til å kjøre bobil. Tvillingene Harry og Frank er 2 år, og er fremdeles litt for små til helt å forstå hva som skjer, men vet at mamma og pappa pakker masse bagasje.

Vi blir umiddelbart imponert over hvordan all bagasjen, som vi vanligvis må kjempe for å få plass til i bilen og takboksen, bare såvidt fyller halvparten av bobilen. Når vi stopper for vår første overnatting, er alle så trøtte at vi sovner så snart bilen er parkert. 

Barna synes det er stas å våkne i bobilen, og vil absolutt utforske alle kriker, kroker og oppbevaringsrom. Etter frokost pakker vi en lett ryggsekk og legger i vei innover i skogen. Vi går ikke langt fra bobilen, og tenker at det er lurt å venne ungene til at dette skal være hjemmet deres de neste ukene. Vel tilbake i bobilen, virker det som de føler seg hjemme allerede. Om ettermiddagen leker vi med leker vi har tatt med hjemmefra, og bare nyter å endelig være på ferie.

Klatring og “åpen barnehage” ved Häller-veggen

Klatremiljøet er generelt åpent og inkluderende, og det er ikke uvanlig at folk tar med barna ut i klatreveggen for å tilbringe dagen der: Leke i skogen, ha piknik og møte andre familier. Vi voksne sørger for å klatre når barna sover, og hjelper hverandre å passe på barna som er våkne. Skogen og fjellet gir deilig skygge på denne varme dagen, og på veien tilbake til bobilen snakker vi om den fantastiske friheten som følger med å reise med bobil og å la planene følge været og humøret.

Dagen etter er det meldt 32 grader eller mer, så vi bestemmer oss for å kjøre til sjøen og tilbringe de neste dagene med å slappe av på stranda. 

Krabbefiske og middag på svaberget i Ramsvik

Til tross for den varme tropenatten, sover vi godt i bobilen. Med vinduer og takluke på gløtt får vi en deilig bris fra sjøen inn i bilen, og våkner klare for en avslappende dag på stranda. Å reise med små barn handler for oss mye om å planlegge morsomme ting for barna mellom dagene i klatreveggen. Selv om gårsdagen i skogen var fin, elsker ungene å leke i vannkanten og å fiske krabber. Etter denne nydelige dagen er vi takknemlige for at vi er på bobilferie; det er noe utrolig beroligende med å kunne sovne til lyden av bølger og sjøfugler. Å kunne tilbringe hele dagen på stranda fordi vi bare trenger å gå noen meter bort til bobilen for å sove eller spise, er også en sann luksus. Med denne gode følelsen sovner vi, og lader batteriene til morgendagens klatreeventyr. 

Barnevennlige klatredager med venner

Noen venner har hytte i nærheten, så vi tilbringer et par dager der med dem. Vi parkerer bobilen i oppkjørselen og bor i den. Bobilen gjør det enklere å være på besøk flere dager i strekk: Vi trenger ikke å føle at vår store familie er i veien i den lille hytta. Vi føler oss som et lite samfunn disse sommerdagene, når vi hjelper hverandre med matlaging og barna kan leke sammen i hagen. Vi voksne nyter å være med vennene våre og å ha ferie. 

Vi blir slått av hvor fort vi har tilpasset oss bobillivet. Vi er vant til et stort hus med mange soverom og store lekeområder, men overgangen til å sove i samme seng og å klemme oss sammen rundt bordet i bobilen har vært overraskende smertefri. Selvsagt er det ikke alltid friksjonsfritt, kanskje fordi barna leker så mye tettere enn de pleier, men både leggerutiner og måltider går overraskende lett. Alle fem sover i den store senga bakerst i bobilen, som er bredere enn en standard dobbeltseng. Selv om det er flere andre senger her, føles det fint å sove sammen, og ingen klager over at det er trengt. 

Forberedt på det uventede og den siste dagen med klatring

Som forelder er det rett og slett ikke alltid mulig å holde følge. Dette innså vi da vi ble overrasket av et kraftig regnvær mens vi stod på parkeringsplassen og akkurat skulle legge i vei til nattens parkering. Det tok ikke lang tid før alle barna hadde fått på seg gummistøvler og var på vei ut i det øsende regnet. De løp, hoppet, lo og ropte. Til slutt var de gjennomvåte, og i det øyeblikket følte vi begge at bobilen reddet oss. Av med de våte klærne, inn i dusjen, på med varme, tørre klær. Barna krøp i seng og lo lykkelig over hvor gøy de nettopp hadde hatt det. Før denne ferien hadde vi aldri sett for oss at de ville ha sitt største eventyr på en helt vanlig parkeringsplass. Slik er det å reise med barn: Minneverdige øyeblikk kommer når du minst venter det. Takket være bobilen kunne vi la dem leke i regnet uten å bekymre oss for klissvåte barneklær i bilsetene. 

Men etter regnet kommer sola. På vår siste dag med klatring dro vi til et sted der vi kan parkere like ved veggen. De fleste klatrevegger er et stykke unna veien, så dette er en uvant luksus. Med bobilen like ved kunne vi lage lunsj, hvile i senga og drikke kaffe i skyggen mellom klatreøktene. Vi nyter hvert sekund og vil ikke reise hjem til Jönköping.